Ny tid, mye nytt har hendt, men fortiden henger igjen!

Nå er det vel et år siden, og vel så det siden sist jeg har vært her inne.

Tiden går fort, og ting har hendt. jeg er vel ikke den som er kjent for å ha mest flaks her i livet.
men så klart, mye fint har også hendt.

12.04.2015 fødte jeg en nydelig liten datter. hun kom et par uker før termin.
Hun fikk navnet Thilde Alice.

den dagen hun ble født, å jeg fikk henne opp på brystet første gang, var alt jeg tenkte på...
min lille Even. tre dager før hans fødselsdag kom hun. midt i en kjempe sår periode, og alle følelsene var utenpå kroppen.
men det var også veldig fint.

Thilde lignet veldig på sin bror Even da hun var så liten. nå har hun tatt storebror Sebastian sitt utseende.
veldig bestemt frøken, som vet hva hun vil. akkurat som begge storebrødrene sine.

Sebastian er blitt en stor fin gutt, som er flink i sin rolle som storebror. han er kjempe glad i lillesøster. og det letter mammahjertet<3



i juni i år mistet jeg min kjære beste kompis Bagera. En schæfergutt jeg fikk ha i to år før han ble syk.
det var kjempe tungt. og spesielt rett før bryllupet.
Bagera var en kjærne kar, med en god personlighet. noe jeg aldri kommer til å verken glemme eller får tilbake.

 

18.07.2015 giftet vi oss :)
















ja, vi hadde barnedåp samtidig som vi giftet oss<3
en helt fantastisk dag, som ingen av oss vil glemme.

 

sååå, 26 august reiste jeg til oslo, for å hente min nye kompis. tiden uten min egen hund ble tøff. så jeg klarte ikke å være uten så lenge. tross all pepper jeg fikk, så dro jeg.

jeg var så heldig å bli utvalgt av en oppdretter, å fikk kjøpe drømmehunden min. nemlig en Chodsky Pes! aldrig hørt om? Google!!
dette er en helt fantastisk skapning. han er nå snart 5mnd. lærer super raskt, egne meninger så det synger etter og mye sprell på lur. akkurat som vi liker det<3

vi har en schærehann på snart 5 år i tillegg. han er en god lære hund:)

så i dette huset kjeder vi oss overhodet ikke. for og toppe kransekaken har vi/holder på å pusse opp huset. håper vi blir færdig før jul, slik at vi kan finne roen.

Julen nermer seg, og jeg kjenner bitterheten over det som hendte med Even blir stadig sterkere!
det blir verre for hvert år som  går. -hadde de bare ventet to dager til.. så ville dette ikke hendt.
da var vår kontaktsykepleier tilbake fra ferie. å jeg er sikker på at hun aldri ville latt de ta even opp til opperasjon! jeg kjenner det knyter seg i magen når jeg tenger over det. alt jeg gikk gjennom alene? hvordan i alle dager klarte jeg det?
-jo, må man, så må man. men.. vet ikke om jeg hadde klart det ennå en gang..

Tiden går, men leger ingen sår..

fortsatt er det både tungt og sterkt.

jeg priser meg lykkelig for de to friske barna jeg har i dag, og forteller dem hver eneste dag hvor høyt jeg elsker dem.
og det vil jeg gjøre omså resten av livet!

 

husker dere denne?



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

marinakrogh

marinakrogh

26, Sør-Varanger

Min histore som mor til lille Even Andre, som ble født så alt fortidlig. 15 uker før termin, 14.04.10 kl 11.40 kom lille even til verden, med sie små 445 g. Å være mor til ekstrempremature er noe jeg ikke unner min verste fiende en gang. dette er et langt og tungt forløp for både mor og barn. han fikk bare være i mors mage i knappe 25 uker.. i sene tid har Even blitt storebror til to ❤ en bror og en søster. De er begge friske og raske å født uke 38 og 37. Vi har to hunder i dag, en schæfer hann og en chodsky pes☺ denne bloggen blir om min familie og vårt liv.

Kategorier

Arkiv

hits